Det er mulig å oppleve ekte revestreker på Finse igjen. For første gang på minst ti år er den ville fjellreven tilbake.
Havets egen kjøkkenhage, planteplanktonet, kan forsvinne når mer CO2 gjør havet surere. Mangel på kalk stopper veksten. Da er det fare for at fisken blir borte fra havet og fra middagsbordet vårt.
Hår og ekskrementer er bjørnens visittkort. DNA-analyser av etterlatenskapene gjør det mulig å anslå hvor mange bjørner som har vært i Norge i løpet av ett år.
De bitte små krepsedyrene marflo og skjoldkreps er en viktig del av dietten til den sjeldne finprikkørreten på Hardangervidda. For at ørreten skal få favorittmaten, må vannene den lever i kalkes.
Vann og vassdrag i Sør-Norge er blitt friskere, men sur nedbør er fortsatt en alvorlig trussel mot biologisk mangfold i Norge.
Sjøfuglene overvåkes i nesten 500 sjøfuglreservater langs norskekysten. Hensikten er å øke kunnskapen, slik at det blir lettere å vurdere tiltak for å kunne forvalte områdene bedre.
Friluftsliv og naturopplevelser er og skal være for alle. Dette var utgangspunktet for en konferanse om friluftsliv for funksjonshemmede, som ble arrangert på Høgskolen i Nord-Trøndelag, Levanger, 9.-10. juni.
Trusselen om utryddelse er så stor at den har fått nye bosteder og hemmelig adresse. Damfrosken har svart med å doble bestanden.
Den smyger rundt på store poter, både på jakt og på vakt. Jerven har status som sterkt truet, men dreper selv sau og rein. Det skaper konflikter.
Det er så stille at du holder pusten for ikke å bråke. Bare bekken som sildrer ved skisporet gir seg til kjenne. Naturens stillhet i påskefjellet omfavner deg og jager vekk hverdagens støy og mas.
Havisen smelter under beina på isbjørnen, som er truet med utryddelse. Nå skal verdens fem isbjørnland møtes i Tromsø for å styrke samarbeidet og hjelpe ”kongen av Arktis”.
Over 300 deltakere har meldt seg på konferansen ”Liv laga? Om naturmangfoldet i kommunene”, som arrangeres i Oslo 23. mars.
Hvem skulle tro at et virvelløst dyr i perlehumør kan fortelle spennende historier? Elvemuslingens fortelling handler om forfengelighet og rikdom, men også om rovfiske og forurensning.
Flytebryggja på islagt vatn gav Bente R. Dybesland ein vatntett siger i fotokonkurransen Vatn i fokus. 210 fotografer deltok.
Miljøverndepartementet har lansert Klimaløftets julekalender, med Espen Eckbo-figuren Asbjørn Brekke i hovedrollen. Klikk videre for 24 tips som får ned tempen på jorda littegrann.
Martine Teigland fra Varden skole i Fyllingsdalen og Oline Strickert Selboe fra Røros vant 1. premien i tegnekonkurransen om våtmarker.
Sjøfuglene har alltid vært et synlig symbol på et rent og rikt hav. Men i dag er mange av sjøfuglbestandene våre under press. Havet er ikke lenger like rent og føderikt. Matmangel og miljøgifter er blant faktorene som truer.
Direktoratet for naturforvaltning, Norges vassdrags- og energidirektorat og Statens forurensningstilsyn inviterer til fotokonkurranse hvor temaet er vann.
Antallet kvinner på jakt har nesten doblet seg i løpet av de ti siste årene, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Men også stadig flere menn begir seg ut i naturen med børsa over aksla.
Krepsesesongen er i gang, og flere tonn edelkreps skal hentes opp fra sjøer og vassdrag. I dag er imidlertid fangstene langt mindre enn for femti år siden.
Den aggressive asiatiske marihøna, omtalt som harlekinmarihøne, kan gjøre stor skade dersom den etablerer seg i norsk natur. Funn av arten i Norge vekker derfor bekymring.
Den er så liten at du må bruke lupe for å se den, og den synes best på regnværsdager. Men Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim fikk se barkhårstjerne under et besøk i Trondheim.
Verden mister plante- og dyrearter raskere enn på millioner av år. I Norge står nær 2 000 arter i fare for å forsvinne fra norsk natur. Miljøvernministeren har derfor sendt postkort til landets ordførere med én "ansvarsart" til hver.
- Den nye boka «Norsk natur – farvel?» er en viktig påminnelse om at tilstanden i norsk natur på langt nær er god, sier direktør Janne Sollie i Direktoratet for naturforvaltning (DN).
Tørke, nedbør, flom, skred og issmelting følger av klima-endringer. Det biologiske mangfoldet er viktig for at naturen selv skal kunne tilpasse seg klimaendringer.