• Vannforskriften og EUs vanndirektiv
• Elvedelta
• Samlet plan for vassdrag
• Vernede vassdrag
• Småkraftverk

Gjennom EØS-samarbeidet har Norge forpliktelser til å følge opp EUs vanndirektivs målsetninger om å sikre og forbedre økologisk og kjemisk status i overflatevann, kystvann og grunnvann. Målet er at alle vannforekomster i Norge skal ha minimum god tilstand innen 2015. Forskrift om rammer for vannforvaltning - vannforskriften - er den norske versjonen av EUs vanndirektiv. www.vannportalen.no er kanalen for informasjon om arbeidet med vannforskriften i Norge: Hva skjer i vannregionene, hva skjer i EU, veiledningsmateriale, linker m.m

Foto: Morten Kielland, DN

Miljøverndepartementet er gitt koordineringsansvaret for den nasjonale gjennomføringen, skal rapportere til ESA og representerer Norge i samarbeidet mellom Norge og EU-landene om gjennomføringen av direktivet. 

Direktoratet for naturforvaltning samordner arbeidet i direktoratsgruppa.

Arbeidet med gjennomføring av forskriften er organisert som et prosjekt, som skal bidra til å tilpasse eksisterende vannforvalting i Norge til den nye forskriftens (og dermed direktivets) krav. DN har det nasjonale koordineringsansvaret på direktoratsnivå.

Arbeidet med operativ gjennomføring er organisert i 9 regioner, der fylkesmennene er regional myndighet som skal sikre samordning med andre myndigheter og interesser. Arbeidet på direktoratsnivå vil derfor ha hovedfokus på å sette regionalt nivå i stand til å utføre jobben best mulig, bl.a. gjennom å drive opplæring, arbeide fram veiledningsmateriell og verktøy, og organisere arenaer for erfaringsutveksling.

I forhold til DNs eget sektoransvar er det spesielt viktig å følge opp direktivets fokus på økologisk tilstand i både ferskvann og kystvann. Prosjektmedarbeiderne  deltar aktivt i den løpende faglige utviklingen både nasjonalt og internasjonalt (EU).

Prosjektet samordner og trekker på kompetanse på tvers av organisasjonen i DN.

Kontaktperson for arbeidet med vanndirektivet i DN:
Jo Halvard Halleraker (Prosjektleder DNs arbeid med vanndirektivet) Tlf:73580553

Kontaktperson nasjonal koordinering:
Anders Iversen (Koordinator direktoratsgruppa; Oppfølging av vannregionmyndighetene) Tlf: 73580573

Nyttige lenker til EUs vanndirektiv og vannforskriften:

Databasen som er tilgjengelig på www.elvedelta.no omhandler alle registrerte delta større enn 250 dekar i Norge (unntatt Svalbard). Databasen er i første rekke laget for at de som driver planlegging og utbygging i slike områder skal ha et bedre grunnlag for beslutning og dermed også bli bedre i stand til å ta vare på verdiene i elvedelta i plansammenheng.  Dette er et av flere prosjekt innen arealdokumentasjon som er gjennomført i regi av DN de siste årene. Elvedeltadatabasen ble første gang publisert i 2001. I juni 2006 fikk elvedeltadatabasen nytt design og bedre funksjonalitet.
	Gaulosen, Sør-Trøndelag © Foto: Georg Bangjord

Samlet plan for vassdrag ble første gang lagt fram for Stortinget i St.meld. nr. 63 (1984-85). Siktemålet var å få en mer samlet, nasjonal forvaltning av vassdragene. Samlet plan skulle bidra til å styre utbyggingsrekkefølgen for de gjenværende vannkraftressursene; rimelige utbyggingsprosjekter med lite konflikter med andre interesser skulle realiseres før dyre prosjekter med store konflikter. Gjennom en egen Samlet plan metodikk ble konkrete utbyggingsprosjekt rangert i grupper etter lønnsomhet og konflikter (gruppeplasseringen av en del prosjekter ble justert etter kriterier som lokalt/regionalt energibehov, regionaløkonomi og kommunenes holdninger til en utbygging), og i tre kategorier:

Kategori I; prosjekter som kunne konsesjonsbehandles straks og fortløpende for å bidra til å dekke energibehovet.

Kategori II; Prosjekter som kunne nyttes til kraftutbygging eller andre formål, men prosjektene kunnen ikke konsesjonssøkes inntil videre.  

Kategori III; Prosjekter som ikke var aktuelle for utbygging på grunn av meget stor konfliktgrad med andre brukerinteresser og/eller høye utbyggingskostnader.

Alle utbyggingsprosjekter med en installert effekt på 1 MW eller mer ble vurdert i Samlet plan. Under Stortingets siste behandling av Samlet plan i 1993 ble kategori II og III slått sammen. Stortinget bestemte i 2005 at prosjekter med mindre enn 10 MW installert effekt automatisk skulle få fritak for behandling i Samlet plan. Dette betyr at småkraftprosjekt kan konsesjonsbehandles uten å bli behandlet i Samlet plan. 

Som grunnlag for kategoriplassering er det utarbeidet en vassdragsrapporter som beskriver verdier i vassdraget som er tenkt utnyttet og beregnede utbyggingskostnader og konfliktnivå for mulige utbyggingsprosjekter. Disse rapportene er arkivert i Direktoratet for naturforvaltning.

Se Fylkesvis oversikt over vassdragsrapporter

Samlet plan i dag og framover

Etter 1993 har Samlet plan blitt behandlet administrativt. I 1995 delegerte miljøverndepartementet ansvaret for Samlet plan til DN. DN’s vedtak i Samlet plan gjøres i samråd med NVE. Ved uenighet mellom direktoratene fattes endelige vedtak av miljøverndepartementet i samråd med olje- og energidepartementet.

Nye vannkraftverk større enn 10 MW skal fremdeles behandles i Samlet plan. Det utarbeides i dag ikke nye vassdragsrapporter, men det skjer en vurdering av prosjektene basert på eksisterende kunnskap. I hovedsak behandles 2 typer saker;

Unntak: Prosjekter der det kan sannsynliggjøres at en ordinær behandling ville resultert i en plassering i kategori I får unntak fra Samlet plan. For andre prosjekter åpnes det ikke for konsesjonsbehandling nå.

Flytting: Det søkes i tillegg om å flytte en rekke prosjekter fra kategori II til kategori I i Samlet plan slik at det er mulig å konsesjonssøke prosjektene nå. Grunnlaget for flytting er enten at de mest konfliktfylte delene av prosjektet er tatt ut, eller at lokal motstand mot utbygging var grunnlaget for å plassere prosjektet i kategori II, og den lokale motstanden ikke lenger er til stede.

Samlet plan framover

Stortinget har bestemt at Samlet plan skal legges om fra et system basert på konkrete utbyggingsprosjekt til en sorteringsordning som i større grad tar utgangspunkt i verdier i vassdrag eller vassdragsavsnitt. Omleggingen vil bli sett i sammenheng med "Forskrift om vannforvaltning" og innføringen av vanndirektivet i Norge.  
 

Vernevedtaket innebærer primært at det ikke kan gis konsesjon til kraftutbygging. Også for andre tiltak enn kraftutbygging skal det legges vesentlig vekt på å unngå konflikt med verneverdiene. Dessuten skal kommuner og andre myndigheter legge vekt på vernevedtaket og verneverdiene ved planlegging etter plan- og bygningsloven og ved behandling av enkeltsaker i henhold til ”Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag”.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har det overordnede ansvaret for forvaltningen av vernede vassdrag. På NVEs nettsider finner du informasjon om vernede vassdrag, inkl. verneplankart og lister over alle vernede objekter.

Gå til NVEs nettsider

Regjeringen oppfordrer fylkeskommunene til å utarbeide regionale planer for små kraftverk for å styre utviklingen av denne delen av kraftbransjen. På litt lengre sikt er det naturlig at arbeidet med regionale småkraftplaner blir samordnet med arbeidet med forvaltningsplaner som skal utarbeides i henhold til EUs vanndirektiv og den nasjonale forskriften om rammer for vannforvaltningen. Olje og energidepartementet har i samråd med miljøverndepartementet utgitt ”Retningslinjer for små vannkraftverk – til bruk for utarbeidelse av regionale planer og i NVEs konsesjonsbehandling”.

Retningslinjer for små vannkraftverk